Jeg tok fram gullvekta med det samme jeg så henne komme ut av bussen. Her gjaldt det å servere ord som holdt idealvekt, og som dessuten var passe avrunda i kantene. Jeg fikk et kyss som holdt omtrent tjue grader minus, så bar det rett ned i bøten. Hun hadde hatt det jævelig i byen, kunne hun fortelle, og hun tvilte sterkt på om hun ville ligge med meg de nærmeste dagene.

Jeg lot være å bemerke at jeg overhodet ikke hadde sans for å knulle med kjøleskap. Jeg bare nikka og var vennlig, oppførte meg i det hele tatt sånn som jeg antok manne-idealet på den tida var. Dette irriterte henne naturligvis noe helt forjævelig.

Jeg sto igjen, fullstendig i villrede om hva jeg skulle mene om tingenes tilstand akkuratt da. Dette var en form for logikk som jeg med med mannesvin-hjernen min hadde tungt for å begripe. Når hun sa "gå", skulle man gå, men det var et forutsetning at man kom tilbake tredve sekunder seinere, helst med gråten i halsen og med øynene fulle av underdaning cocker spaniel.

Jeg var bare en nedfor og forvirra tulling som hadde begått den forbrytelsen det var å forelske meg i et menneske av det annet kjønn. Jeg var en gris.