Clique em uma foto para ir ao Google Livros
Carregando... Le Havre [2011 film]de Aki Kaurismäki (Diretor)
Nenhum(a) Carregando...
Registre-se no LibraryThing tpara descobrir se gostará deste livro. Ainda não há conversas na Discussão sobre este livro. I sitt tidligere liv forsøkte Marcel Marx seg som forfatter, før han trakk seg tilbake til havnebyen Le Havre i Frankrike. Her livnærer han seg som skopusser, et yrke som ikke akkurat fører til flust med penger. Han er gift med en temmelig nevrotisk kvinne, Arletty, og sammen lever de et nokså enkelt liv. Arletty har stålkontroll over pengene Marcel tjener. Det lille hun lar Marcel få beholde, bruker han opp på stambarbesøkene sine. En dag blir Arletty alvorlig syk, og havner på sykehus. Mens hun er innlagt, blåses en sak opp i media. En stor containerlast med illegale innvandrere fra Afrika er avslørt, men før politiet helt får med seg hva som skjer, klarer en ung gutt å stikke av. Alle i Le Havre kjenner historien fra mediene, og da Marcel en dag sitter og spiser lunch nede ved havna, og ser en gutt gjemme seg i vannet under bryggene, skjønner han umiddelbart hvem dette er. Et ønske om å hjelpe denne gutten, som heter Idrissa, våkner i ham, og etter hvert mobiliseres alle i gata der han bor i saken. I mellomtiden kommer politiet på sporet av ham og begynner å bli vel nærgående ... Idrissa har ett ønske: å komme seg til London, hvor moren hans oppholder seg ulovlig, men er i full jobb og lever i en slags skyggetilværelse i det engelske samfunnet. Problemet er imidlertid at det koster mange penger å få noen til å ville risikere turen over den engelske kanal, og er det noe Marcel ikke har mest av, så er det penger ... Til å begynne med tenkte jeg at denne filmen virket vel spesiell. Det var noe med de forknytte personene og ikke minst måten historien ble fortalt på som ga et noe endimmensjonalt inntrykk. Det tok imidlertid ikke så lang tid før dette inntrykket fortok seg, og handlingen i filmen begynte å gripe meg. Temaet i filmen - illegal innvandring - er velkjent i havnebyer som Le Havre. I "Le Havre" gis en av de illegale innvandrerne et menneskelig ansikt, og i så måte likte jeg godt at den unge gutten ble fremstilt både som ressurssterk og veltilpasset. Måten lokalbefolkningen slo ring rundt ham, for å hjelpe ham mot et politi de ikke hadde helt tiltro til, var også meget rørende. Skuespillerne i filmen var i alle hovedsak ukjent for meg, med unntak av Jean-Pierre Darroussin, som spilte politiinspektør Monet. Den noe stramme regien - særlig det at rollefigurene ikke fikk utfolde seg mer - falt ikke helt i smak hos meg. Derfor ender jeg etter en helhetsvurdering bare på terningkast fire denne gangen. Utslagsgivende for at det like fullt ble så pass som en firer, er en fin og rørende historie om et viktig tema, som fikk meg til å tenke på egne holdninger til innvandring generelt og illegal innvandring spesielt. Regissøren Aki Kaurismäki er for øvrig finsk, og har en rekke filmer på samvittigheten. Innspilt: 2011 Originaltittel: Le Havre Nasjonalitet: Frankrike Genre: Drama Skuespillere: André Wilms (Marcel Marx), Kati Outinen (Arletty), Jean-Pierre Darroussin (Monet), Blondin Miguel (Idrissa) m.fl. Spilletid: 89 min. sem resenhas | adicionar uma resenha
Pertence à série publicadaThe Criterion Collection (619) Está contido em
Marcel Marx, an old bohemian living in the French harbor city of Le Havre, stands up for a young African refugee when officials begin to pursue the boy for deportation. Não foram encontradas descrições de bibliotecas. |
Current DiscussionsNenhum(a)Capas populares
Google Books — Carregando... GênerosSem gêneros Classificação decimal de Dewey (CDD)791.43The arts Recreational and performing arts Public performances Film, Radio, and Television FilmClassificação da Biblioteca do Congresso dos E.U.A. (LCC)AvaliaçãoMédia:
É você?Torne-se um autor do LibraryThing. |
Les décors sont ceux des années 50 : intérieurs, devantures de boutiques, troquets, voitures, objets de l'époque (transistor, téléphone, etc)... celles qui a vu naître le réalisateur et qu'il souhaite reproduire par dégoût pour son époque actuelle.
Le jeu d'acteurs doit être très simple, sans fioritures, quitte à sonner faux, de même que les plans cinématographiques, fixes, qui ne s'offrent pas le moindre travelling.
Le cinéma de Kaurismäki est un des moins cyniques qui soient. Le Havre est rafraîchissant et rend heureux, tant le regard porté sur les personnages est simple et chaleureux. L'humanité qui se dégage de ce film dans lequel de pauvres prolétaires tâchent de tout donner, y compris ce qu'ils n'ont pas, sur fond d'histoire d'immigration clandestine, est lumineuse.
Il en ressort une forme de magie touchante et sincère, une illusion douce, une émotion directe.
Un regard humain et sans mièvrerie qui adoucit nos cerveaux saturés d'images malveillantes et cyniques! ( )