Foto do autor

Laura Jones (1)

Autor(a) de The Portrait of a Lady: Screenplay

Para outros autores com o nome Laura Jones, veja a página de desambiguação.

8+ Works 181 Membros 5 Reviews

Obras de Laura Jones

The Portrait of a Lady: Screenplay (1996) — Screenwriter — 44 cópias
The Portrait of a Lady [1996 film] (2001) — Screenwriter — 39 cópias
A Thousand Acres [1997 film] (1997) — Screenwriter — 28 cópias
Oscar and Lucinda (1998) 26 cópias
An Angel at My Table [1990 film] (1990) — Screenwriter — 23 cópias
Brick Lane [2007 film] (2008) — Screenwriter — 12 cópias
Hightide [1987 film] (1988) — Screenwriter — 5 cópias

Associated Works

Oscar and Lucinda [1997 film] — Screenwriter — 24 cópias

Etiquetado

Conhecimento Comum

There is no Common Knowledge data for this author yet. You can help.

Membros

Resenhas

Janet è figlia di una povera famiglia contadina della Nuova Zelanda: solitaria e insicura, si rifugia nello studio e nello scrivere poesie che pubblica già da giovane.

Già travagliata per le difficoltà economiche e la morte della sorella Myrtle per annegamento, la sua situazione emotiva precipita dopo il fallimento nell'esame di ammissione per maestra; ciò la costringe a svolgere lavori umili per pagarsi gli studi universitari ma, per un fallito tentativo di suicidio, viene ricoverata prima in ospedale e poi in manicomio dove, dichiarata schizofrenica, subisce per i successivi otto anni duecento elettroshocks, ma riesce a salvarsi dalla lobotomia, grazie al successo del suo libro.

Comincia così una fase più serena della sua esistenza: dopo l'uscita dal manicomio, Janet riprende in mano la sua vita, aiutata dall'affetto della famiglia e da giuste amicizie nell'ambiente letterario, il che le permette di esprimere tutto il talento nella scrittura.
… (mais)
 
Marcado
BiblioLorenzoLodi | outras 2 resenhas | Mar 4, 2020 |
‘Un ángel en mi mesa’ es un relato autobiográfico de la escritora neozelandesa Janet Frame. Creciendo en un ambiente humilde junto a su numerosa familia, hermanos y hermanas, ya a temprana edad comienza a distinguirse frente a otros niños. Mostrando diferentes facetas de su formación y escenas de su propia vida, seremos testigos de su desarrollo hasta el éxito literario. Ganadora del Premio Especial del Jurado del Festival de Cine de Venecia en 1990.
 
Marcado
bibliotecayamaguchi | outras 2 resenhas | Jul 20, 2017 |
Belle adaptation cinématographique du superbe roman de Henry James. Jane Campion offre à Nicole Kidman un rôle à la hauteur de son très grand talent. L'interprétation de John Malkovich ne m'a pas autant enthousiasmée car bien qu'appréciant habituellement cet acteur, j'ai trouvé que son jeu était trop systématique et trop similaire à celui du comte de Valmont dans Les liaisons dangereuses de Stephen Frears. Cela m'a donné une impression de déjà-vu.
Comme à son habitude, Jane Campion réussit à capter l'intériorité d'une femme, en l'occurrence celle d'Isabel Archer, jeune et belle américaine qui s'installe chez son riche oncle anglais puis en Italie. A noter que l'Italie est -une fois n'est pas coutume- filmée sous des aspects les plus tristes et lugubres tandis que la pluie anglaise apparaît comme un délicieux cadeau du ciel.
Isabel Archer, qui tranche dans la haute société anglaise corsetée de l'époque, par sa nature libre, spontanée, avide d'aventures et reculant devant le caractère conventionnel du mariage, va néanmoins connaître le désespoir d'une vie en cage et terriblement malheureuse auprès d'un homme maléfique qui a souhaité l'épouser uniquement pour sa fortune. En femme libre puis tâchant de sauver les apparences dans le naufrage de son mariage, en femme désespérée qui pleure abondamment, en femme égarée dans ses sentiments qui reconnaît trop tardivement l'amour inconditionnel et désintéressé que lui voue son cousin, Nicole Kidman excelle dans tous les registres.
… (mais)
 
Marcado
biche1968 | Aug 26, 2014 |
Nazneen blir 17 år gammel "frivillig" tvangsgiftet til en betydelig eldre mann. Nærmest revet ut av sin barndom i Bangladesh reiser hun til London for å møte sin fremtidige ektemann Chanu som hun aldri har sett og derfor ikke kjenner. I rollen som fru Ahmed er det forventet at hun ikke har så mye hun skulle ha sagt, men fremstår som en umælende og pliktoppfyllende kone.

Chanu er svært opptatt av å bli oppfattet som en velutdannet mann med ære. Men uansett hvor mange fag han avlegger eksamen i, får han ikke sine forventede forfremmelser. Dette gjør ham etter hvert til en nokså forbitret mann. Hjemme går hans kone, og hun har i mellomtiden født ham to døtre. Chanu er ingen fintfølende mann som virkelig er interessert i å høre hva hans kone tenker og føler. Nei, han forventer at hun skal sitte og høre på hans lange monologer om ditt og datt. Og dersom han merker at hun ikke følger 100 % med, blir han dødelig fornærmet. Han er ikke spesielt opptatt av romantikk, men forsyner seg med det han vil ha. Likevel er han ingen dårlig mann. Han vet bare ikke bedre. Og Nazneen er blitt oppdratt til at kvinner tar det de får, aldri ber om noe og ikke kan flykte unna sin skjebne.

Ved et slumpetreff får Nazneen seg jobb som syerske. Og det er faktisk dette som redder familiens økonomi, for hennes ektemann diskuterer ikke opptak av lån eller større innkjøp med sin kone. Og når innkreveren av Chanus gjeld dukker opp, er det Nazneen som må fronte dette. Mannen hennes stikker nemlig av hver gang han får muligheten til det. Mer mann er han faktisk ikke.

Gjennom alle år ønsker Nazneen at de skal spare penger slik at de kan reise tilbake til hjemlandet. Men pengene glir bare gjennom hendene på ektemannen. Den dagen han faktisk er klar for en slik hjemreise, er det for sent for Nazneen. I mellomtiden har hun rukket å ha en affære med den flotte ungutten Karim som leverer syoppdrag til henne, og hun begynner så smått å bli klar over at hun faktisk har egne behov og ønsker ...

Det er to-tre år siden jeg leste Monica Alis roman "Brick Lane", som bergtok meg fullstendig. Filmen skuffet heller ikke, og det forundrer meg derfor stort at den aldri er blitt satt opp på kino i Norge. Slike innvandrerromaner og -filmer får i alle fall jeg aldri nok av! Tannishtha Chatterjee spiller Nazneen inntagende nydelig, men Satish Kaushik som Chanu er ikke borte vekk han heller. Kanskje er det han som har den mest krevende rollen tross alt. Å fremstille Chanu som den patetiske mannen han etter hvert ble, konstant skravlende på inn- og utpust, må ha vært en heftig øvelse. De to døtrene er i konstant opprør, og frustreres av at moren aldri kan si hva hun egentlig mener. Dermed er det alltid faren som får det siste ordet uansett, og hans farsrolle er i tillegg skikkelig i utakt med dagens normer. Selv i et innvandrermiljø, vil jeg tro ... Men til slutt sier altså Nazneen fra, og da får pipen en annen lyd. Her blir det terningkast fem!
… (mais)
½
 
Marcado
Rose-Marie | Apr 2, 2011 |

You May Also Like

Associated Authors

Estatísticas

Obras
8
Also by
1
Membros
181
Popularidade
#119,336
Avaliação
3.9
Resenhas
5
ISBNs
31
Idiomas
2

Tabelas & Gráficos