Obsersten har ventet i 15 år på pensjonen sin. Hver fredag venter han i spenning på at det skal komme et brev med postbåten, men ingen skriver til obersten. Han vender hver gang like tomhendt tilbake til kona, som han lever sammen med i dyp fattigdom.

Snart har de solgt nesten alt de eier for å overleve, og det eneste de har igjen er en gammel kamphane. Skal de selge den også, eller skal de vente enda en uke på pensjonen?

I boka beskrives et totalitært og korrupt samfunn, der man ikke kan stole på et løfte. Obersten gir imidlertid ikke opp håpet om at han skal få den pensjonen han har fortjent for sin innsats under krigen.

Jeg likte boka svært godt, og det eneste jeg beklager er at den ikke var tykkere. ( )

For a supposed classic, I didn't enjoy reading this book very much. It was assigned as part of a Spanish Literature course. I've read much better literature in my life. ( )

Spanish language > Readers

The Colonel and his wife live alone and in poverty in a small Colombian town, placing all their hope in a fighting rooster which becomes a symbol of power and defiance for the townspeople against ineffectual politics and an absent government. ( )

Garc?a Marquez, Gabriel. No One Writes to the Colonel. HarperPerennial, New York, 1990.